Jeg er på vei. Etter en koselig natt på Thon Hotell Gardermoen med mamma, var det tid for å stå opp kl.04.00, nå skulle det virkelig skje. Jeg var nemlig nødt til å møte 3 timer før flyet gikk. Stemningen ut til flyplassen var litt rar. Jeg var egentlig før trøtt til å oppfatte hva som faktisk skjedde. Tror kanskje jeg sov 3 timer eller noe den natta.
Rundt 5 møtte vi Kari (en av Speak sine ledere) som ga meg siste informasjon om diverse som ville skje. Jeg fikk beskjed om at jeg skulle reise over med 2 gutter. Andreas og Kristian som begge skal til Colorado etter campen i NY. Da vi skulle sjekke inn på British Airways så alt ut til å gå fint, helt frem til jeg fant ut av at mine boarding billetter satt fast inni maskinen… Jippi. Ingen på flyplassen så egentlig ut til å bry seg, så jeg ble stående i nesten 1 time å pirke. Til slutt fikk jeg ut en, men det var selvfølgelig ikke boarding billettene. Det var bare en oversikte over når flyene gikk.. Kult. Da de begynte å ta imot bagasje fikk vi huket tak i en person som hjalp meg. Jeg hadde 20,1 og 21 kg. Ikke verst!
Etter jeg hadde sagt hadde til mamma, og gikk ifra henne, for ikke at tårene skulle begynne å renne for mye, da gikk Andreas og Kristian og jeg innover mot gaten vår. Da vi gikk innover møtte vi Andrea, Tonje og Kristoffer som reiser med Aspect. Vi seks hang sammen hele turen. Da vi kom til London skulle vi henge der i 5 fantastiske timer. Joda, det var like gøy som det høres ut. Etter at vi hadde tatt buss fra Terminal 5 til Terminal 4 i ca. 15 minutter (sier litt om hvor stor denne flyplassen er) og tatt litt turist bilder gikk vi inn for å spise frokost. Det er det mest ukoselig stedet jeg har vært. Det virket som alle de ansatte hatet oss. Uansett hvor hyggelige vi var, svarte de oss bare uten øyenkontakt, følelser og uten en gang å stoppe foran oss. De svarte bare mens de gikk forbi oss. Da vi endelig fikk bestilt, etter å utallige ganger ha spurt om du var mulig ble det gjort. Maten var helt OK. Ikke akkurat noe luksus nei.
Vi gikk rundt og hang på flyplassen uten å egentlig gjøre noen ting, butikkene fristet ikke, alle var helt utslitte i og med at ingen egentlig hadde sovet noe natten før. Vi gikk om bord på flyet vårt. Alle var liksom litt sånn ”Årh, vi skal sitte nesten 8 timer på dette flyet og alle sitter neste vekke ifra hverandre. Topp” Da vi gikk inn, peip det på min og Kristian sin billett, og hun spurte om jeg hadde blitt oppgradert, og jeg som egentlig ikke skjønte helt hva hun mente var litt sånn, ”ehm, noo I don’t think so, but I don’t now, maybe” Hun bare smilte og ga meg billetten. Da jeg så på den fant jeg og Kristian ut at vi hadde blitt flyttet enda lengre foran, og enda lengre ifra alle sammen, noe som vi egentlig syntes var litt kjipt. Men han skulle sitte en rad foran meg så vi tenkte ikke mer på det.
Da vi kom inn i flyet var det veldig fint, jeg gikk rundt å spurte hvor jeg skulle gå til plassen min, jeg så at Kristian hadde stoppet, men skjønte ikke hvorfor i og med at han sto i Fir
st Class avdelingen. Jeg fulgte nummeret på hyllene og til slutt bredde smilet seg. VI HADDE FÅTT SETERE I FIRST CLASS!!!!
Rundt 5 møtte vi Kari (en av Speak sine ledere) som ga meg siste informasjon om diverse som ville skje. Jeg fikk beskjed om at jeg skulle reise over med 2 gutter. Andreas og Kristian som begge skal til Colorado etter campen i NY. Da vi skulle sjekke inn på British Airways så alt ut til å gå fint, helt frem til jeg fant ut av at mine boarding billetter satt fast inni maskinen… Jippi. Ingen på flyplassen så egentlig ut til å bry seg, så jeg ble stående i nesten 1 time å pirke. Til slutt fikk jeg ut en, men det var selvfølgelig ikke boarding billettene. Det var bare en oversikte over når flyene gikk.. Kult. Da de begynte å ta imot bagasje fikk vi huket tak i en person som hjalp meg. Jeg hadde 20,1 og 21 kg. Ikke verst!
Etter jeg hadde sagt hadde til mamma, og gikk ifra henne, for ikke at tårene skulle begynne å renne for mye, da gikk Andreas og Kristian og jeg innover mot gaten vår. Da vi gikk innover møtte vi Andrea, Tonje og Kristoffer som reiser med Aspect. Vi seks hang sammen hele turen. Da vi kom til London skulle vi henge der i 5 fantastiske timer. Joda, det var like gøy som det høres ut. Etter at vi hadde tatt buss fra Terminal 5 til Terminal 4 i ca. 15 minutter (sier litt om hvor stor denne flyplassen er) og tatt litt turist bilder gikk vi inn for å spise frokost. Det er det mest ukoselig stedet jeg har vært. Det virket som alle de ansatte hatet oss. Uansett hvor hyggelige vi var, svarte de oss bare uten øyenkontakt, følelser og uten en gang å stoppe foran oss. De svarte bare mens de gikk forbi oss. Da vi endelig fikk bestilt, etter å utallige ganger ha spurt om du var mulig ble det gjort. Maten var helt OK. Ikke akkurat noe luksus nei.
Vi gikk rundt og hang på flyplassen uten å egentlig gjøre noen ting, butikkene fristet ikke, alle var helt utslitte i og med at ingen egentlig hadde sovet noe natten før. Vi gikk om bord på flyet vårt. Alle var liksom litt sånn ”Årh, vi skal sitte nesten 8 timer på dette flyet og alle sitter neste vekke ifra hverandre. Topp” Da vi gikk inn, peip det på min og Kristian sin billett, og hun spurte om jeg hadde blitt oppgradert, og jeg som egentlig ikke skjønte helt hva hun mente var litt sånn, ”ehm, noo I don’t think so, but I don’t now, maybe” Hun bare smilte og ga meg billetten. Da jeg så på den fant jeg og Kristian ut at vi hadde blitt flyttet enda lengre foran, og enda lengre ifra alle sammen, noe som vi egentlig syntes var litt kjipt. Men han skulle sitte en rad foran meg så vi tenkte ikke mer på det.
Da vi kom inn i flyet var det veldig fint, jeg gikk rundt å spurte hvor jeg skulle gå til plassen min, jeg så at Kristian hadde stoppet, men skjønte ikke hvorfor i og med at han sto i Fir
st Class avdelingen. Jeg fulgte nummeret på hyllene og til slutt bredde smilet seg. VI HADDE FÅTT SETERE I FIRST CLASS!!!! Vi satt bare å smilte hele tiden. Så mens de andre som satt der og var vant til det, bare slappet av, var vi opptatte med å ta bilder av disse fantastiske plassene og være fornøyde med alt. Vi har vår egen DIGGE stol som du kan regulere etter hvordan du ønsker. Det kan også bli en seng. Da vi kom inn lå det klart en pute og et pledd pluss høretelefoner. Vi har vår egen tv som det går både filmer og serier på, jeg kan til og med spille noe spill. Det er en egen fjernkontroll som jeg til og med kan ringe ifra (det eneste som koster noe) Med engang vi satte oss ned ble vi tilbutt en drink. De delte ut menyer, en toalettveske med alt du trenger til en flytur, og varme kluter så du kunne vaske deg på hendene. Haha. All maten var gratis, vi kunne ta så mye godteri, brus, frukt, mat, snacks som vi ville. De gikk rundt å spurte hva du ville ha til mat i og med at vi hadde fått en meny med alternative forretter, hovedretter og desserter. Jeg endte opp med noe salatgreier med kamskjell til (fancy, men ikke noe jeg ville spise.. hehe) en skikkelig god kylling sammen med grønnsaker og potetbåter. Etter dette fikk jeg te og en sjokolademousse med noe bringebær greier i. Mektig, men veldig god. Som du skjønner har jeg det som plomma i egget. Jeg kan nesten bare knipse så kommer det noen og lurer på hva de kan gjøre for at turen min skal bli mer behagelig. Jeg sitter ved siden av en utrolig søt liten gutt på kanskje 1 år som syntes det er veldig gøy å se på meg å le, så jeg ler tilbake. Hehe. Og akkurat nå, mens jeg sitter å skriver dette kom de å gå meg en IS !!!! Ahh, jeg digger dette. Hehe. Nei, akkurat nå er det 2,5 timer igjen til vi er fremme i NY. Det gleder jeg meg veldig til. Men har ikke sovet noe, bare halvsovet, og har nå vært våken i over 17 timer. Så jeg begynner å bli ganske trøtt egentlig.
Det var egentlig veldig deilig å reise sammen med denne gjengen, for vi alle fokuserte på det positive og holdt hverandre litt oppe. Ingen fikk liksom helt tid til å innse at vi faktisk hadde forlatt Norge for 10 måneder. Jeg fikk liksom aldri tid til mine egne tanker, noe som var like greit. (De åpenbarte seg i noen sekunder før jeg fikk satt på en film..) Vi har jo dratt nå, så da må vi jo gjøre det beste ut av det !! Selv om jeg sitter her, så har det egentlig ikke gått opp for meg at jeg ikke kommer hjem på en stund. Det er så rart, likevel er det veldig spennende. Jeg ser virkelig frem til alt som kommer nå! Virkelig.
Det var egentlig veldig deilig å reise sammen med denne gjengen, for vi alle fokuserte på det positive og holdt hverandre litt oppe. Ingen fikk liksom helt tid til å innse at vi faktisk hadde forlatt Norge for 10 måneder. Jeg fikk liksom aldri tid til mine egne tanker, noe som var like greit. (De åpenbarte seg i noen sekunder før jeg fikk satt på en film..) Vi har jo dratt nå, så da må vi jo gjøre det beste ut av det !! Selv om jeg sitter her, så har det egentlig ikke gått opp for meg at jeg ikke kommer hjem på en stund. Det er så rart, likevel er det veldig spennende. Jeg ser virkelig frem til alt som kommer nå! Virkelig.
Kristoffer, meg, Kristian, Tonje, Andrea også tar Andreas bildet. Vi er akkurat landet i London.Jeg skrev dette på flyet, nå sitter jeg på hotellet i New York. Skal skrive mer om det senere. Har det topp her hvertfall. Kjempe gøy !
